Systemorientert gruppeprosess som traumeterapeutisk metode – metode og prosess

Fra fastlåst polarisering til integrasjon av likheter og forskjeller

​

Som deltaker i systemorientert gruppeprosess har du opplevd hvordan denne metodikken kan fasilitere dype og transformerende prosesser, både individuelt og i en gruppe. På dette kurset får du muligheten til både å delta i flere av disse prosessene og samtidig reflektere over og forstå metoden.

I gruppeprosessene vil vi utforske dynamikker rundt både likheter og forskjeller. Når likheter og forskjeller integreres, utløses vekst og transformasjon i et system – samtidig som det finnes utfordringer på veien dit. I kontakt rundt likheter er risikoen at kontakten blir stereotyp og ikke differensiert nok, noe som kan føre til sammensmelting, manglende grenser og sentrering. I kontakt rundt forskjeller er risikoen at vi går til kamp, at grenser enten lukkes eller blir diffuse. Forskjeller som blir for store, utfordrer vår kapasitet til å forbli åpne og nysgjerrige.

​

Systemorientert gruppeprosess har vært brukt i RTT siden 2008 og har gjennomgått en kraftig utviklingsprosess mot vårt mål: å gjøre metoden til en integrert del av Relasjonell Traumeterapi – og dermed en traumeterapeutisk metode.

​

Målet med dette kurset er, gjennom både direkte opplevelse og refleksjon, å støtte integrasjonen av metoden, slik at prinsipper og konkret metodikk blir mer tilgjengelige for deltakerne – både i egen prosess og i rollen som terapeut eller gruppeleder.

For å tydeliggjøre systemorientert gruppeprosess vil vi bruke teori med bakgrunn i empatiutvikling og kontekstuell sensitivitet som støtte til å forstå valg av intervensjoner under subgrouping.

​

Konkrete elementer i kurset:

​

• Systemorientert gruppeprosess i hele gruppen med fokus på integrasjon av både likheter og forskjeller.

• Systemorientert gruppeprosess i små grupper med fokus på medlemsrollen. Med færre gruppedeltakere blir det økt fokus på hvordan man kan utvide sin egen kapasitet til å møtes i likhet og mestre forskjeller.

• Trening i skift fra personperspektiv til systemperspektiv og bevisstgjøring av hva dette skiftet gjør med vår virkelighetsoppfatning og vår evne til å forstå kontekst og kultur.

• Differensiering av hva som bringes inn i en subgruppe – forskjell mellom tilstander, mønstre, stressnivåer, tanker osv. Se hvilke valgmuligheter som ligger i det en deltaker bringer inn, og dermed også hvilke valgmuligheter som finnes for hvordan en subgruppe kan defineres (tilstander, mønstre osv.).

• Når blir forskjellene så store at det er snakk om to subgrupper og ikke én? Hvordan ivareta grensene rundt subgrupper?

• Teori om empatiutvikling – og hvordan empati trenes i systemorientert gruppeprosess. Herunder forskjellen mellom speiling og parafrasering.

• Refleksjon over kontekstuell sensitivitet med utgangspunkt i omsorgsetikk.

• Systemorientert gruppeprosess og tre grader av stress.